søndag 24. mai 2015

Tyttebærpai - glutenfri, sukkerfri & lavkarbo





Så du på årets MGP i går? Jeg fikk med meg den første timen før jeg sovnet som en stein på sofaen. Typisk meg. Jeg vet fortsatt ikke hvem som vant, men det finner jeg vel fort ut når resten av familien våkner. Rakk i alle fall å kose meg med en god dessert før jeg sluknet ;-)

Denne oppskriften er min modifisert versjon av cranberry pie som min mor bruker å lage. I original oppskriften brukes det tranebær, hvetemel og vanlig sukker (ingen tyttebærskog i Colorado, dessverre). Jeg har også byttet ut hvetemel med mandelmel og søtet den med erythritol og litt stevia - enkle endringer med meget gode resultater! Har du ikke tyttbær i fryseren så kan du bruke andre typer bær f.eks. blåbær, solbær eller en blanding av ulike skogsbær. Enkel næringsrik dessert med god samvittighet - hva mer kan man ønske seg på en lørdagskveld?

Tyttebærpai  


Fyll:
ca 3 dl tyttebær (jeg brukte frosne)
0,5 dl Sukrin
1,5 dl hakkede valnøtter

Topping:
2 glade egg
120g myknet smør (eller virgin kokosolje hvis du ikke tåler melkeproteiner)
0,5 dl GMO-fri erythritol / Sukrin
noen dråper vanilje stevia
2,5 dl mandelmel
klype mineralsalt

Forvarm ovnen til 175 grader

Ha tyttebærene i en smurt paiform og rør i sukrin og valnøtter

Pisk sammen egg, smør & sukrin med en håndmikser. Tilsett mandelmel, vanilje ekstrakt, mandel ekstrakt og salt og bland godt. Spre deigen forsiktig ut på toppen av bærene med en slikkepott.  

Stekes i 35-40 min.

Serveres gjerne med pisket krem evt tilsatt vanlije og litt stevia 


Going...


Going...

 Gone!

 Ønsker alle en fortsatt god pinse!




torsdag 21. mai 2015

Kornfrie kokosmel muffins







Baker du med kokosmel? Kokosmel er rik på fiber og protein, inneholder lite karbohydrater og er naturlig glutenfritt - yay!

Mine tidligere førsøk med kokosmel var ikke så fryktelig vellykkede, og jeg opplevde ganske fort at at kokosmel oppfører seg veldig annerledes enn andre typer mel. Etter at jeg leste dette innlegget skjønte jeg at det kreves som regel mye væske og/eller mange egg for å få et godt resultat.  

Denne oppskriften var i alle fall en stor hit hos oss - supergode og næringstette muffins som er helt fri for korn og sukker. Super duper enkel med masse sunt fett, proteiner og god smak! 

Hjemme hos oss heter de "biscuits" og er noe vi spiser ofte til suppe, som mellommåltid eller oppi matpakken med masse smør på :-) Jeg synes de er best uten søtning men du kan selvsagt ha f.eks. litt hønning i røret hvis du vil. 


Kornfrie kokosmelmuffins


3 dl kokosmel
1,5 dl smør eller kokosolje, myknet men ikke smeltet (jeg bruker vanligvis en blanding)
8 egg
1/2 ts mineralsalt
1 ts aluminiumsfri bakepulver

Slik gjør du:
Forvarm ovnen til 200 grader. 
Smør en muffinsform godt med kokosolje eller smør, eller kle med papirformer. Du kan også bare former små boller med hendene og bake de på et stekebrett kledd med bakepapir.

Ha alle ingrediensene i en bakebolle og bland godt med en håndmikser.
Ha deigen i muffinsformer eller på stekebrett og stek i 12-15 minutter til de begynner å bli litt brune.

Enjoy!




tirsdag 19. mai 2015

Negative helsekonsekvenser av skiftarbeid






Jobber du turnus? Mange viktige yrker krever skiftarbeid utenom normal arbeidstid og en økende mengde forskning viser at dette kan ha stor innvirkning på vår helse. I flere år jobbet jeg som sykepleier - både rundturnus og fast nattvakt. I denne perioden opplevd jeg flere helseproblemer som uten tvil ble enten forårsaket eller forverret av dårlig (og manglende) søvn og uregelsmessige måltider. Hverdagen min var preget av meget dårlig fordøyelse, vektoppgang, migrene og hormonforstyrrelser. 

En turnus der man jobber både dagvakt, kveldsvakt og nattevakt i løpet av den samme uken er mer skadelig enn en fast arbeidsdag med omtrent samme arbeidstid hver dag. Enda verre er en turnus som også blir endret hver uke slik at man er på en konstant roterende skift. Mye forskning viser at kroppen har lite evne til å tilpasse seg etter dette. 

Ren biologisk vil det å være våken til uregelsmessige eller unaturlige tider på døgnet forstyrre kroppens døgnrytme. Mennesker har i utgangspunkt levde etter naturlige rytmer av lys og mørke i millioner av år, men med oppfinnelsen av kunstig lys kunne vi for første gang holde oss våken mye lengre, og til og med hele natten. Problemet er at vår fysiologi er utviklet for å fungere i harmoni med disse naturlige lys- og mørkesykluser. Når vi er utsatt for lys til feil tid vil vår døgnrytme forstyrres, noe som kan ha negative effekter på blant annet vårt kardiovaskulære system, stoffskifte, fordøyelsen, immunfunksjon og hormonbalanse. Fordi hver eneste celle i kroppen påvirkes er det ingen kroppssystem som slipper unna, noe som forklarer hvorfor skiftarbeid er forbundet med en hel rekke helseproblemer. På kort sikt vil dette inkludere blant annet fordøyelsesproblemer, økt risiko for skader og ulykker, søvnløshet og humørendringer. På lang sikt kan dette føre til betydelige problemer som for eksempel hjerte- og karsykdommer, diabetes og andre stoffskifteproblemer, fedme, alvorlige inflammatoriske tarmlidelser, depresjon, nedsatt fruktbarhet, økt kreft risiko samt en økning i den totale risikoen for dødelighet.

Noen av disse problemene utvikler seg raskt, som f.eks. med blodsukkeret som kan påvirkes i løpet av bare noen timer. Noen studier viser at kun én natt med dårlig søvn kan redusere insulinsensitivitet allerede dagen etterpå. Andre endringer utvikler seg mer gradvis som f.eks. risikoen for kreft som begynner trolig å stige etter man har jobbet skiftarbeid i 15 til 20 år.

Forekomsten av prostatakreft og brystkreft har en tendens til å være om lag 40% til 70% høyere hos mannlige og kvinnelige skiftarbeidere, og skiftarbeid har vist seg å øke risikoen for hjerte- og karsykdommer med rundt 40%. En studie fant at risikoen for hjerneslag øker med om lag 5% for hvert år man jobber skiftarbeid, men at dette bare skjer etter 15 til 20 år. En annen japansk studie fant at skiftarbeidere hadde en 50% høyere forekomst av diabetes enn dagarbeidere.

Mange av disse problemene stemmer fra endringer i utskillelsen av melatonin. Melatonin er et hormon som blant annet regulerer vår søvn-våkne syklus, og bør være lavt på dagtid og høyt om natten. Ett av problemene med skiftarbeid er at når vi blir utsatt for unaturlig lys til feil tid reduseres melatonin sekresjon samtidig som kortisol sekresjon økes. Å snu døgnet fører til et skift i melatoninproduksjonen, og disse endringene er trolig involvert i mange helseproblemer, spesielt kreft.

Interessant nok synes disse endringene å ha ulik effekt avhengig av personens naturlige søvnmønsteret. Noen mennesker vil naturligvis legge seg tidligere og våkne tidligere, mens andre vil gjøre det motsatte. Nyere forskning viser at de som har tendens ti å gå til sengs senere og våkne senere blir mer påvirket av skiftarbeid enn folk som legger seg tidligere. Søvn og søvnhygiene er derfor meget viktig for skiftarbeidere! Soverommet bør være kjølig og helt mørkt, særlig når man sover på dagtid slik at kroppen får de riktige signalene på at det er natt. Fjern alt fra soverommet som avgir lys eller pipetoner og bruk gjerne en sovemaske og ørepropper for å skape et uforstyrret sovemiljø. Det er også generelt anbefalt å unngå stimulerende midler. Mange vil for eksempel drikke kaffe i begynnelsen av en nattevakt for å holde seg våken, men dette kan også være med på å forstyrre døgnrytmen ytterligere.

Lange og uregelmessige arbeidsdager kan også gjør det vanskeligere å finne tid til mosjon og sunne matvaner. Søvnmangel og endringer i søvnmønsteret kan blant annet påvirke appetitten slik at dårlig nattesøvn vil trolig svekke vår vurderingsevne rundt mat. I tillegg kan man oppleve sosial isolasjon som et resultat av å jobbe skift og følge en annen tidsplan enn venner og familie. 

Mosjon er viktig, men her kan tidspunktet utgjøre en stor forskjell. Å trene rett etter jobb kan fungere bra dersom man fortsatt har litt overskudd, mens for andre er det viktigere å sove først. Trening kan også virke stimulerende og gjør det vanskeligere å få sove.














torsdag 7. mai 2015

Plantainchips




Plantain? Hæ?

Plantains er en litt mindre kjent fetter til bananen. De ligner på vanlige bananer men er en god del større. De finnes i grønne, gule og svarte utgaver avhengig av hvor modne de er (akkurat som vanlige bananer). Men i motsetning til bananer er ikke de svarte plantains råtne. Alle de tre fargene har ulike bruksområder avhengig av hvordan du liker å spise dem. Grønne plantains har mer stivelse og mindre sukker, og under modning blir de sakte søtere og mer sukkerholdige.

Stivelsen i modne plantains blir omdannet til sukker, noe som gjør de lettere fordøyelige men som kan også være ugunstig for blodsukkeret. De modne har imidlertid en noe høyere antioksidantinnhold. Jeg pleier å unngå supermodne plantains bortsett fra når vi steker de i kokosolje til dessert.



Grønne plantains: Stivelsesrike med bare et snev av sødme. Smaken ligner litt på poteter og disse fungerer godt i f.eks. karriretter og stuinger. Hvis du skal lage plantain chips bruker du også de grønne.

Gule plantains: Litt søtere og mindre stivelsrike enn de grønne; de er en mellomting mellom de grønne og de svarte men fortsatt ikke like søte som bananer.

Svarte plantains: Søte og myke (nesten som en banan); disse kan gjerne bakes eller stekes i f.eks. kokosolje og drysses med litt kanel til en deilig dessert eller frokost.

Når det gjelder moden vs grønt har folk ulike meninger. Både modne og grønne plantains har fordeler og ulemper avhengig av kroppens behov, men tro meg når jeg sier at du bør ikke spise den grønne rå. Dette måtte jeg selvsagt teste ut selv og den ble tvert spyttet rett ut i vasken. Consider yourself warned.

De grønne er i alle fall rike på det som kalles resistent stivelse. Denne typen stivelse passerer gjennom tynntarmen og fungerer på samme måte som uløselig fiber. Resistent stivelse hjelper kroppen til å bruke fett som energi ved å blokkere dens evne til å bruke karbohydrater som drivstoff. Resistent stivelse kan også bidra til å øke insulinsensitivitet, noe som er en fordel for de med blodsukkerproblemer. De kortkjedede fettsyrer som produseres ved fermenteringen av resistent stivelse i tarmen øker kroppens opptak av visse næringsstoffer, inkludert kalsium. Noen kan imidlertid oppleve oppblåsthet og luftproblemer ved et høyere inntak av resistent stivelse (muligens på grunn av en ubalanse i tarmflora). Andre kilder til resistent stivelse inkluderer kokte og avkjølte poteter, kokt og avkjølt hvit ris og potet stivelse.

Plantainchips er veldig enkel å lage og et kjempegodt (og ikke minst MYE sunnere) alternativ til potetgull eller andre typer chips.

Ved høye temperaturer (opp til ca 120 grader) vil stivelsesrike matvarer danne akrylamid, noe som flere studier har vist øker risikoen for blant annet flere typer kreft. Jeg bruker derfor en lavere steketemperatur og litt lenger tid når jeg lager plantainchips. Jeg har også gjort en forsøk i min matdehydrator, men resultatet ble veldig lik det å spise de rå - altså, æsj.


Plantainchips


1 stor grønn plantain - kjøpes hos de fleste internasjonale matbutikker
ca 2 ts ekstra virgin kokosolje, smeltet
½ ts Himalayasalt eller uraffinert havsalt {eller mer etter smak}

Slik gjør du:
Still ovnen til 120 grader kle en stekeplate med bakepapir.

Skjær av endene og deretter gjennom skallet langs lengden av plantainen - prøv å ikke skjær langt inn i kjøttet - bare gjennom skallet.

Skjær kjøttet diagonalt så tynt som mulig med en skarp kniv eller aller helst en mandolin.



Ha skivene oppi en bolle og hell over 1-1,5 ts smeltet kokosolje. Jeg bruker å massere de forsiktig med hendene for å være sikker på at alle skivene blir godt dekkt med olje.



Legg skivene på stekeplate og dryss med salt.



Steketiden er litt avhengig av hvordan ovnen varmer. Bare pass litt på og fjerne de som blir fortere stekt når de begynner å bli sprø og litt brune.






Nam!

søndag 12. april 2015

Linsesalat med bacon, granateple og mye mer!




Nå står våren endelig på trappa og jeg kjenner virkelig sug etter mat som er litt friskere. Denne salaten er en skikkelig fargerik bombe med MASSE næring...sunt fett, proteiner, fiber, antioksidanter, B-vitaminer, samt mye smak og litt krunsj. Jeg elsker slike salater som kan stå på egne bein og er et helt måltid i seg selv. Og hvem er det som ikke liker bacon? Ærlig talt.   

Linser spiste jeg mye av i mine yngre dager som vegetarianer. De er billige, mettende og blant annet en super kilde til naturlig folat (i motsetning til folsyre som er den kunstige formen). Bare 2 dl kokte linser gir nesten 90% av det daglige anbefalte inntaket! Men hvorfor er folat så viktig? Dette B-vitamin er nok best kjent for sin rolle i forebygging av fødselsskader, men folat støtter også produksjonen av røde blodlegemer, hjelper nerver til å fungere optimalt, bidrar til å hindre osteoporose relaterte benbrudd og er forebyggende mot demens. Wow!

Andre gode kilder til folat er mørke grønne blader (yum!) som f.eks. grønnkål, romanosalat, spinat, asparges, nepeblad, rødbeteblad, seraptasennep, persille og kål.Visste du at folsyre også produseres av tarmbakterier? Hurra for tarmens snille skapninger! 






Linsesalat med bacon og granateple

Salaten:

  • 7 dl kokte franske linser* (de små grønne)
  • frø fra 1 stor granateple
  • sprøstekt bacon (aller helst økologisk/frilandsgris)
  • et par never hakkede valnøtter (gjerne ristet litt i en tørr jernpanne)
  • fersk koriander
  • evt noen smuler chèvre ost
*Legg først linsene til bløt i minst 7 timer i vann som er tilsatt en splæsj myse eller eplecidereddik. skyll godt og koke i friskt vann i ca 20 min. Her er det litt viktig å passe på koketiden slik at linsene beholder litt fasthet. Hell av kokevannet når de er passe kokte og skyll med kaldt vann. 

Dressing:

  • finrevet skall fra 1 økologisk appelsin
  • Juice fra 2 små eller 1 stor appelsin (ca 1 dl)
  • 2 ss balsamicoeddik
  • 1-2 ts honning
  • 1 fedd hvitløk
  • 3/4 ts uraffinert havsalt / mineralsalt
  • 3/4 ts nykvernet sort pepper
  • 1,5 dl extra virgin olivenolje

Spar litt revet appelsinskall og ha resten i en blender med appelsinjuice, balsamico eddik, honning, hvitløk, salt og pepper og kjør til alt er godt blandet. Tilsett olivenolje i en jevn strøm mens blenderen går på lavt hastighet til alt er godt blandet og glatt. 

Ha alle salat ingrediensene bortsett fra koriander og revet appelsinskall i en bolle, hell over dressingen og bland godt. Pynt med korianderblad og appelsinskall og nyt! 












fredag 27. februar 2015

Slik vil stress gjøre deg overvektig...





En stor mengde forskning over de siste to tiårene viser at stress kan forårsake både fedme og diabetes. Studier viser at stress gjør det vanskelig å gå ned i vekt, noe som kan være grunnen til at vi ikke klarer å bli kvitt de ekstra kiloene tross et sunt kosthold og regelsmessig trening.

Når vi hører ordet "stress" tenker vi oftest på psykiske stressfaktorer som for eksempel en krevende jobb eller økonomiske bekymringer. Men stress kan også komme fra fysiologiske utfordringer som for eksempel for lite søvn, et dårlig kosthold, kroniske infeksjoner, miljøgifter, jojo slanking og for mye trening. Hjernen har ikke evnen til å skille mellom våre tanker og bekymringer og livstruende fare, og vil derfor sette i gang de samme fysiske reaksjoner uansett stresskilden.

Kroppen har et veldig effektivt system for å håndtere akutt stress. Dette kan spores langt tilbake i tid hos mennesker og ligger i det som kalles vårt nevroendokrin system - en viktig kobling mellom hjernen og kroppen som hjalp våre forfedre til å overleve. Dette systemet er fortsatt livsnødvendig når vi opplever kortsiktig akutt stress i form av reell fysisk fare, og kan faktisk være gunstig fordi det forbedrer vår evne til å reagere på livets utfordringer.

Det kroppen ikke er i stand til å takle derimot er kronisk langvarig stress. Denne typen stress skaper både negative føleleser og fysiske reaksjoner som fører til bl.a. økt fettlagring, abdominal fedme, muskelnedbrytning, et svakere immunforsvar og til og med diabetes.

Hormonene som utgis når vi er stresset inkluderer blant annet adrenalin og kortisol. Adrenalin utløses ved akutt stress og gir kroppen de vesentlige biokjemiske evner den trenger for å kjempe eller flykte. Adrenalin sine effekter i kroppen er umiddelbare og kortvarige, mens kortisol er et langvarig stresshormon som tar over når stress blir til en kronisk tilstand. Kort sagt vil adrenalin kommunisere til hver eneste celle i kroppen at livet er i fare, mens kortisol signaliserer energisparing og prioritering av livsnødvendige kroppsfunksjoner.

Kortisol har mange viktige oppgaver som inkluderer blant annet å sette ned forbrenning, undertrykke immunforsvaret, bryte ned muskelvev for energi og øke fettlagring rundt midtseksjonen – det såkalte visceralt fett som ligger dypt inne i magen og som er knyttet til en økning i både diabetes og hjertesykdom. Normalt vil kortisol frigjøres i en bestemt rytme utover dagen; det bør være høyt om morgenen når vi våkner for å hjelpe oss ut av sengen, og gradvis avta i løpet av dagen slik at vi føler oss trøtte på kvelden og kan sovne. Nyere forskning viser at kronisk stress vil både øke kortisolnivået og forstyrre kroppens naturlige kortisolrytme. Det er denne rytmeforstyrrelsen som vil gi både søthunger og forhøyet blodsukker, samt økt fettlagring og forhøyet fettsyrer i blodet. Et stigende kortisolnivå er ofte grunnen til at vi får lyst på sukkerholdige eller stivelsesholdige matvarer i stressperioder.

Både overdreven trening og kalorirestriksjon (særlig i kombinasjon) er stressfaktorer som vil også stimulere kortisolproduksjon og føre til enda mer fettlagring, vektøkning og nedbryting av muskelvev. Dette gjelder spesielt når kortisol er allerede forhøyet eller forstyrret på grunn av andre stressfaktorer. I en studie publisert i Journal of Clinical Nutrition i 2001, fant forskerne fra University of British Columbia at et sterkt begrenset kaloriinntak kan sette i gang en rekke biokjemiske reaksjoner som til slutt øker stress og gjør at vi føler oss mer sulten. Disse forskerne fulgte 62 kvinner over tre dager og fant at de som hadde spist minst (maks 1500 kalorier per dag) hadde de høyeste kortisolnivåene, og ikke overraskende rapporterte mer stress generelt. Dette er grunnen til at konvensjonelt slankeråd om å spise mindre og trene mer ofte ikke fungerer; kroppen vil først og fremst overleve og har veldig effektive hormonelle mekanismer som trer i kraft når stresset blir langvarig.

I perioder med mye stress kan det derfor være mer hensiktsmessig å trene mindre, spis mer og prioritere hvile. God næring samt aktiviteter som har fokus på pusten som for eksempel yoga, pilates og meditasjon vil gi kroppen signaler at den er trygg og kan skru ned på stresshormonproduksjonen.












fredag 30. januar 2015

Helseskadelig tid på rumpa!




Sitter du mye? Langvarig sitting er åpenbart dårlig for vår helse og forskning viser at dette kan være minst like farlig som røyking - yikes!! I likhet med røyking har studier gjentatte ganger vist at de negative effektene av langvarig sitting ikke er reversibel gjennom trening eller andre gode vaner. Den eneste måten å minimere risikoen er å begrense tiden vi sitter på rumpa hver dag.

Forskere finner stadig mer bevis for at langvarig sitting øker risikoen for å utvikle flere alvorlige sykdommer, som ulike typer kreft, hjertesykdom og type 2 diabetes. Ifølge dr. James Levine ved Mayo Clinic i USA er et stillesittende livsstil farligere enn røyking, dreper flere mennesker enn HIV og er mer risikabelt enn fallskjermhopping. Vi sitter oss rett  og slett i hjel.

Kreftrisiko
Meget stillesittende mennesker har en større risiko for å utvikle kreft. Ifølge en studie publisert i Journal of the National Cancer Institute som så på mer enn 4 millioner mennesker og 68 936 krefttilfeller, vil det å sitte i lange perioder øke risikoen for både tykktarm-, livmor- og muligens lungekreft. Studien fant at risikoen økte selv hos de som var fysisk aktive, og risikoen ble forverret med hver to timers sitteøkt. Annen forskning knytter også langsiktige stillesittende vaner til brystkreft og tykktarmskreft.

Diabetes
Langvarig sitting øker også risikoen for å utvikle type 2 diabetes. Å sitte stille i lengre perioder påvirker blodsukkeret og insulinfølsomheten i kroppen, noe som betyr at stillesittende folk har økt tendens til både overvekt og utvikling av type 2 diabetes. En artikkel publisert i Diabetologia undersøkte resultatene av 18 studier med nesten 800.000 deltakere og fastslo at de som satt mest hadde en dobbel så stor risiko for å utvikle type 2 diabetes enn de som satt minst.

Muskulære plager
Muskelvev er sterkt og friskt når det blir brukt og utfordret på en jevnlig basis, og ikke overraskende kan sitting i åtte eller ni timer om dagen ha noen negative konsekvenser. Muskler skal være smidige, men når de hele tiden blir låst i en sittestilling for mesteparten av dagen blir de stive. Etter flere år blir kroppen vant til å sitte og dermed mindre god på løping, hopping eller ståing. Forskerne tror dette kan være en av grunnene til at eldre mennesker ofte sliter med bevegelse senere i livet.

Redusert fettnedbryting
LPL eller lipoprotein lipase er et enzym som bryter ned fett og bruker det som energi. Når dette enzymet ikke fungerer som det skal blir fettet lagret. I en studie publisert i The Journal of Physiology ble mus testet for LPL-nivåer under tre ulike forhold; liggende eller stående mesteparten av dagen, og under aktivitet. LDL-aktivitet i liggende mus var veldig lavt, og nivåene steg mer enn 10 ganger når musene sto, mens de som trente hadde ingen ytterligere effekter på LDL-nivåer. Det vil si at vi ikke kan bekjempe effektene av langvarig sitting med en halv time eller time med trening. Å stå mye i løpet av dagen er svaret. Forskerne antar at disse resultatene også vil gjelde mennesker.

Hjerte- og karsykdom
En studie publisert i American Journal of Epidemiology viste at menn og kvinner som satt mer enn seks timer per dag døde tidligere enn sine kolleger som begrenset sin sittetid til tre timer om dagen eller mindre. Studien undersøkte 53 440 menn og 69 776 kvinner som var friske i starten av studien, og i løpet av en 14-års oppfølging så de en høyere dødelighet blant de som satt mest. "Sammenfallet var sterkest for kardiovaskulær dødelighet. Antall timer tilbrakt sittende sammenfalt med total dødelighet, uavhengig av fysisk aktivitetsnivå. "står det i studien.  

Depresjon
Stillesittende vaner er forbundet med høyere risiko for å utvikle depresjon. Forskere mener at siden langvarig sitting reduserer sirkulasjon er det vanskeligere for "feel-good hormoner" å finne veien til reseptorer. En studie publisert i American Journal of Preventative Medicine fulgte 9 000 middelaldrende kvinner og fant at de som satt lenger og ikke oppfyller minimumskravet til mosjon, led av depresjon i mye høyere grad enn kvinnene som satt mindre og beveget seg mer. De som satt mer enn syv timer i døgnet hadde 47 prosent større sannsynlighet for å lide av depresjon enn de som satt fire timer eller mindre.
I tillegg hadde kvinner som ikke trente i det hele tatt en 99 prosent høyere risiko for å utvikle depresjon enn de som oppfylte minimums treningskrav. Forskerne konkluderte med at fysisk aktivitet kan lindre symptomer av depresjon og sannsynligvis hindre fremtidige symptomer.

Opp og gå!!