fredag 21. november 2014

Topp 10 årsaker ti dårlig søvn







Å sove er uten tvil noe av de viktigste vi gjør, og er ofte en undervurdert faktor for en velfungerende og frisk kropp. Likevel synes mange av oss det er vanskelig å få den søvnen vi trenger.

Forskning viser at mennesker som ikke får tilstrekkelig med søvn har en økt sjanse for å utvikle både diabetes, fedme, hjertesykdom, depresjon og Alzheimers. Det finnes en rekke ulike faktorer som kan bidra til dårlig søvn, men heldigvis kan flere av disse reduseres ved å endre på livsstilsvaner.

Timing
Voksne mennesker trenger mellom 7- 9 timer uavbrutt søvn per natt. Dette betyr at selv om du kanskje får 8 timers søvn men likevel våkner i løpet av natten, så er dette ikke tilstrekkelig. Det handler både om antall timer med søvn og også når vi sover. Én studie viste at sykepleiere som jobbet nattevakt hadde en større risiko for overvekt enn de som sov mellom kl. 22.00 og kl. 08.00. Skiftarbeid som forstyrrer det normale søvnmønsteret vårt har også viste seg å øke kreftrisiko.

Soveromsmiljøet
Både støy, temperatur, TV, allergener og kjæledyr kan være med på å påvirke søvnen vår. I mange tilfeller gjør disse at man holder seg våken senere om kvelden og føler seg mer trøtt dagen etter. Mange av oss blir vekket av for eksempel kjæledyr, barn eller støy og har vanskelig for å få sove igjen etterpå.

Hyppige dobesøk
Kjent som nokturi, å våkne om natta for å tømme blæren kan også være en årsak til forstyrret søvn. Dette kan være på grunn av graviditet, forstørret prostata, urinveisinfeksjon eller rett og slett for mye drikke sent på kvelden. Hyppige turer på do kan føre til søvnproblemer som reduserer våre viktige timer med uavbrutt søvn.

Blodsukkersvingninger
Dersom blodsukker stiger og deretter synker igjen mens vi sover kan dette føre til at vi blir vekket i løpet av natten. Dette skjer for eksempel når vi spiser søtsaker eller andre raske karbohydrater like før sengetid. For mennesker med insulinresistens eller diabetes er dette en ekstra viktig faktor.

Forhøyet kortisol
Kortisol er vårt hovedstresshormon og bør normalt ligge på sitt laveste nivå ca. kl. 22.00 om kvelden og holde seg lavt inntil vi står opp om morgenen (er på topp ca. kl. 06.00). Men ved mye stress kan kortisolnivået holde seg fortsatt høyt på kvelden. Når dette skjer blir søvnen forstyrret og i tillegg blir insulin mindre effektivt, noe som bidrar til forhøyet blodsukker, insulinresistens og vektøkning.

Overvekt og søvnapné
Søvnapné, som oppstår når pusten blir blokkert under søvn fører til et redusert oksygennivået og er mye mer vanlig hos overvektige. Både søvnapné og vektøkning øker betennelser og risikoen for høyt blodtrykk og hjertesykdom. Betennelser kan uttrykke seg i kroppen som smerter i ledd, rygg eller nerver og kan være tilstrekkelig til å vekke deg midt på natten. Fedme øker også oksidativt stress i kroppen, noe som er forbundet med dårlig søvnkvalitet.

Ubalanserte nevrotransmittere
Nevrotransmittere er budbringerne i nervesystemet vårt. Serotonin, dopamin, GABA og glutamat er eksempler på nevrotransmittere som kan påvirke søvnen når de er ute av balanse. Hvis for eksempel serotonin eller GABA er for lavt kan nattesøvn bli avbrutt. Hvis dopamin, glutamat eller adrenalin er for høye vil det være vanskelig å sove. Nevrotransmittere kan lett komme ut av balanse ved for eksempel stress, betennelser og hormonelle endringer.

Hormonelle endringer
Når eggstokkfunksjonen forandres vil også produksjonen av østrogen og progesteron endres eller reduseres. Dette skjer for eksempel både under og etter overgangen og ved graviditet. Kroppen krever en viss balanse mellom østrogen og progesteron, og i perioder når denne balansen blir forstyrret kan søvn også bli påvirket. I tillegg vil ofte hetetokter assosiert med hormonelle endringer føre til at man våkner om natten.

Lavt melatonin
Melatonin er et hormon som økes mot kvelden og er vanligvis på sitt høyeste nivå ca. kl. 22. 00. Melatonin regulerer døgnrytmen vår og er også forbundet med viktig  restaurering og reparasjon som foregår i kroppen når vi sover. Når melatoninnivået er redusert vil søvn også være forstyrret. Dette kan gjør det vanskelig å søvne og også at man ikke føler seg uthvilt neste dagen. Dette er den samme effekten som oppstår ved jetlag.

Lyseksponering

Lyset fra både TV og dataskjermer stimulerer hjernen fordi det ligner på dagslys. Å sitte sent oppe og se på TV, surfe på nettet eller spille dataspill kan forstyrre både døgnrytmen og produksjonen av melatonin og serotonin i hjernen. Selv svake lyskilder på soverommet fra for eksempel en digital klokke kan forstyrre nattesøvnen.

tirsdag 28. oktober 2014

Slik kan negativt stress gå ut over din helse







Begrepet "stress" brukes ofte for å beskrive negative situasjoner, og dette fører mange til å tro at alt stress er negativt. Men dette er ikke alltid sant - stress er rett og slett kroppens reaksjon på endringer som skaper ulike krav, og er i seg selv ikke nødvendigvis farlig.

En sunn dose med stress kan være motiverende og gi økt produktivitet og ytelse. Kunsten er å håndtere negativt stress slik at den ikke spinner ut av kontroll og fører til skadelige helsekonsekvenser.

Det er vanskelig å kategorisere stressfaktorer i forhold til hvilke som er positive eller negative fordi ulike mennesker vil ha ulike reaksjoner på bestemte situasjoner. Positivt stress er noe som motiverer oss, gir litt spenning, oppfattes som noe vi takler og er kortvarig. Negativt stress oppfates derimot som ubehagelig og utenfor våre mestringsevner. Denne typen stress reduserer vår ytelse og prestasjon, fører til både psykiske og fysiske problemer og er vanligvis langvarig.

Om stress påvirker oss positivt eller negativt er rett og slett avhenging av vår oppfatning av hvorvidt situasjonen er innenfor vår kontroll og vår evne til å finne en positiv løsning.
Positive stressituasjoner kan for eksempel være idrettskonkurranser, jakt, å starte i en ny jobb, reise på ferie eller se på en spennende film. Når det gjelder negative stressfaktorer så tenker vi ofte på krevende arbeid, økonomiske problemer, sykdom, et hektisk familieliv og diverse gjøremål vi skal rekke i løpet av dagen. Men andre viktige faktorer som skaper stress for kroppen er miljøforurensing, kjemikalier i våre kroppspleieprodukter, røyking, alkoholinntak, medikamenter, et dårlig kosthold, matintoleranser, overtrening og søvnmangel.

Kortisol er et hormon som styrer sult, fordøyelse, blodtrykk, søvnmønstret, fysisk aktivitet og vår kapasitet til å takle stress. Under akutt stress vil kroppen produsere kortisol for å gi en økning i både energi og fokus. Kroppens naturlig intensjon bak denne reaksjonen er å hjelpe oss ut av en kortvarig farlig eller utfordrende situasjon. Dette er sunt og nyttig når det skjer en gang i blant. Utfordringen er imidlertid at for mange mennesker blir kortisolproduksjonen aldri skrudd av. Kronisk stress fører til langvarig forhøyet kortisol eller at kortisolnivået svinger vilt mellom høyt og lavt flere ganger i løpet av bare noen timer. Andre hormoner som skylles ut i forbindelse med stress er adrenalin og noradrenalin. Disse bidrar til å mobilisere våre energiressurser og gjør oss klare til kamp eller flukt.

Enda verre er at mange av oss er faktisk hekta på denne hormonubalanse. Vi drikker kaffe for å våkne opp og drikker vin for å slappe av. Vi jobber både seint og tidlig, og er konstant tilgjengelige, opptatte og distraherte. Likevel lurer vi på hvorfor vi føler oss humørsyke, engstelige og slitne, og at kiloene kryper stadig på.

De langsiktige effektene av forhøyet kortisol kan være blant annet høyt blodtrykk, nedsatt immunforsvar, insulinresistens og diabetes, økt magefett, negative endringer i hjernen som f.eks. dårlig hukommelse, depresjon, angst og søvnløshet, og kan til og med føre til dårlig sårtilheling. Fettcellene i magen har fire ganger så mange kortisol reseptorer enn fettceller på andre steder i kroppen, noe som ofte forårsaker en ekstra rull med fett rundt livet.

Selv våre tanker og bekymringer rundt alt vi opplever som stressende vil ha samme effekt på våre stresshormoner fordi kroppen kan ikke skille mellom reelle stressfaktorer (å springe fra en løve) og oppfatet stress (frykt for å mislykkes eller dumme seg ut).

For lite kortisolproduksjon kan også skje ved langvarig stress og har like uheldige helsekonsekvenser. Lavt kortisol er knyttet til blant annet kronisk utmattelsessyndrom (ME), fibromyalgi , benskjørhet og utbrenthet. Et balansert kortisolnivå er en av de viktigste faktorer når det gjelder vår helse og velvære, og målet er et stabilt nivå som er hverken for høyt eller for lavt.

Mange stresskilder er selvsagt utenfor vår kontroll, men noe vi faktisk kan kontrollere er den måten vi reagerer på. Det er også avgjørende at vi tar tak i de stressfaktorene som det går an å gjøre noe med, som for eksempel et sunt kosthold, moderat alkoholinntak, gode søvnrutiner, røykeslutt og regelsmessig mosjon. Å prioritere hvile, koble ut fra sosial media og e-post, komme seg ut i naturen og være tilstede med familie og venner vil også ha en meget positiv effekt på vår helse og velvære.



fredag 8. august 2014

Hva er søtvierplanter og bør du unngå de?




Søtvier er en familie av blomstrende planter som inneholder høye nivåer av alkaloider. Det botaniske navnet for denne familien er Solanaceae, som trolig kommer fra det latinske verbet "å berolige". Alle søtvierplanter, inkludert de som vokser i naturen, inneholder giftige alkaloid forbindelser. I matvarer som tomater og paprika er disse forbindelser bare funnet i små mengder slik at de fleste mennesker kan spise de og de blir fjernet fra kroppen uten problemer. I ville vekster er disse forbindelser derimot funnet i mye høyere konsentrasjoner og kan i noen tilfeller forårsake død ved inntak.

De mest kjente medlemmer av denne familien inkluderer:

   * Potet
   * Tomat
   * Aubergine
   * Chili Pepper (inkludert paprika krydder og cayennepepper)
   * Paprika
   * Tomatillo
   * Stikkelsbær
   * Gojibær
   * Tobakk

*Selv om søtpotet tilhører samme plantefamilien som søtvier (Polemoniales) den tilhører ikke Solanaceae familien.


Mens medlemmer av søtvierfamilien er kjent for å være giftige kan disse giftstoffene faktisk berolige smerter i små doser. I større doser kan de imidlertid overmanne kroppen, angripe nervesystemet og føre til bl.a. magesmerter, diaré, hodipine og leddgikt.


Hvorfor er søtvierplanter giftige?


De fleste planter i søtvierfamilien inneholder høye nivåer av alkaloider som påvirker kroppens kjemi. Ett eksempel er tobakk som inneholder nikotin. Nikotin er både giftig for nervesystemet og samtidig stimulerer det (noe som er grunnen til at tobakk er vanedannende). Andre familiemedlemmer som for eksempel potet, tomat og pepper inneholder også små mengder med alkaloidet nikotin.
Solanin er en annen alkaloid gift som finnes i blad, frukt og røtter hos søtvierplanter som for eksempel poteter og tomater. Tegn på akutt solanin forgiftning inkluderer fordøyelsesproblemer og nevrologiske lidelser som for eksempel:

   * Diaré
   * Oppkast
   * Magesmerter
   * Kramper
   * Hodepine
   * Svimmelhet
   * Hallusinasjoner

Mens store mengder solanin i kroppen kan ha en dramatisk innvirkning, er små mengder mindre merkbare og solanin er som regel kun et problem dersom immunforsvaret er ute av balanse eller svekket. Noen ganger er stive ledd det eneste tegn på søtvier følsomhet.

I en studie som ble publisert i 2013 undersøkt forskere hvorvidt planter fra søtvierfamilien kan gjøre hovne og ømme ledd verre. Forsøkspersonene i denne studien var rotter med revmatoid artritt (en autoimmuntilstand der immunforsvaret angriper leddene og gjør de betente og ømme). Studien viste at en diett med store mengder grønne poteter (som er spesielt rik på disse giftstoffene) økt hevelser og smerter i leddene hos rottene.

Poteter produserer solanin, og mesteparten finnes i eller like under skallet. Solanin produseres som en forsvarsmekanisme mot stress fra insekter og rovdyr samt når planten eller poteten er skadet eller utsatt for lys. Når potetene utsettes for lys økes produksjonen av solanin og de blir grønne. Grønne og spiret flekker på poteten er tegn på et høyt alkaloidinnhold (selv om det grønne i seg selv skyldes dannelse av klorofyll). En bitter smak er også et tegn på høye nivåer av solanin. Kast alltid grønne eller spiret poteter.


Er du følsom for søtvierplanter?


Selv om det ikke finnes definitivt bevis for at normal inntak av disse alkaloider er skadelig for mennesker, er det generelt akseptert at noen er mye mer følsomme enn andre. De mest vanlige symptomene inkluderer magesmerter, fordøyelsesproblemer, leddsmerter og muskelskjelvinger. Den beste måten å finne ut om du er følsom for medlemmer av søtvierfamilien er rett og slett å fjerne dem fra kosten i flere uker og deretter reintrodusere de. Her kan du gjerne være litt dristig – spis de til både frokost, lunsj og middag. Kjenn godt etter hvordan kroppen føles over de neste 48 timene. Hvis symptomene blusser opp igjen kan det være lurt å unngå disse matvarer.

Det anbefales i første omgang å unngå poteter, tomater, aubergine og grønn paprika, men denne listen kan gjerne utvides til alle søtvierplanter dersom du finner ut at ditt nervesystemet og/eller fordøyelsessystemet er overfølsomt.

Dersom følsomheten ser ikke ut til å være et problem men du ønsker allikevel å ta noen forholdsregler vil varmebehandling (dampkoking, koking eller baking) trolig redusere alkaloid nivåer til nesten halvparten.

Ellers er den gode nyheten at det finnes en rekke velsmakende og næringsrike matvarer som du kan bruke for å erstatte søtvierplantene. Sort pepper og andre pepperkorn for eksempel tilhører ikke søtvierfamilien og kan gjerne brukes. Faktisk har forskning funnet at sort pepper kan lindre akutt fordøyelsesproblemer og er brukt terapeutisk for dette formålet i kinesisk medisin.

I tillegg til sort pepper kan du bruke wasabi (en varm og bitter japansk tilbehør som vil både tømme bihulene og rense leveren), pepperrot (fra samme familien) og ingefærrot. Ingefær brukes til matlaging over hele verden og har kraftige antiinflammatoriske egenskaper. Ingefær kan også nytes som te for å lindre fordøyelsesbesvær og redusere kvalme.

Blomkål er en utmerket erstatning for poteter som får en fløyelsaktig konsistens når tilberedt som puré. Most blomkål er en sunn og deilig vri på den gamle potetmosen og er som bonus mye mer næringsrik. Blomkål er også perfekt i kremet supper.

Til slutt vil jeg gjerne understreke viktigheten av et variert kosthold. Så mye som nordmenn elsker sine poteter, tomater og paprika, bør disse absolutt ikke være de eneste eller primære grønnsakene i ditt kosthold! 


Har du erfaring med å eliminere søtvierplanter? Del så gjerne :-)



Kilder:
Ayad, S. K. (2013). Effect of Solanine on Arthritis Symptoms in Postmenopausal Female Albino Rats. Arab Journal of Nuclear Science and Applications, 46(3), 279-285.

Jain, R., Sharma, A., Gupta, S., Sarethy, I. P., & Gabrani, R. (2011). Solanum nigrum: current perspectives on therapeutic properties. Altern Med Rev, 16(1), 78-85.

Friedman, M., McDonald, G. M., & Filadelfi-Keszi, M. (1997). Potato glycoalkaloids: chemistry, analysis, safety, and plant physiology. Critical Reviews in Plant Sciences, 16(1), 55-132.

Robertson, P., & Roberts, P. (2003). The Solanaceae and their paradoxical effects on arthritis and other degenerative disease states. Australian Journal of Medical Herbalism, 15(4), 114.

Lachman, J., Hamouz, K., Orsák, M., & Pivec, V. (2001). Potato glycoalkaloids and their significance in plant protection and human nutrition-review. Rostlinna Vyroba-UZPI, 47.

Srinivasan, K. (2007). Black pepper and its pungent principle-piperine: a review of diverse physiological effects. Critical reviews in food science and nutrition, 47(8), 735-748.

Huang, K. C. (2010). The pharmacology of Chinese herbs (Vol. 874). CRC press. P 164.








søndag 3. august 2014

5 ting du kanskje ikke visste om gluten





I forrige uke fikk jeg høre et kjempebra foredrag av Dr. Tom O'Bryan som er en av verdens fremste eksperter på cøliaki og non-celiac gluten sensitivitet (ikke-cøliakisk glutenintoleranse). Som en bonus sendte han alle deltagere linken til denne videoen der han blir intervjuet av Sean Croxton fra Underground Wellness. I denne videoen kommer Dr. O'Bryan med 5 ting som han mener folk flest ikke vet om gluten. 

Jeg har skrevet en oppsummering på norsk for de som ikke liker så godt å høre på engelsk, men dersom du vil høre intervjuet førstehånds så finner du det her

Jeg kjente til mesteparten av denne informasjonen fra før med unntak av punkt nummer 4 som jeg synes er ganske oppsiktsvekkende. I min jobb og gjennom utallige samtaler jeg har hatt med folk om gluten sensitivitet, tror jeg den aller største misoppfatningen er at dette er bare et gastrointestinalt problem, og dersom man ikke får magetrobbel ved å spise gluten så "tåles" det fint. 



1. Hjerneskader 

En ny studie viste at 36% av mennesker som lider av gluten-assosiert hodepine hadde skader i hjernens hvitesubstans ("white matter lesions") - d.v.s. flekker med dødt hjernevev som gjør at forbindelser mellom nervecellene i hjernen fungerer dårlig, noe som blir verre over tid. 5 forskjellige studier viste at dersom gluten sensitivitet er årsaken kan disse skadene i noen tilfeller reverseres når gluten er fjernet fra kostholdet. Alle derimot som fortsatt spiste litt gluten (d.v.s. bare 1x per måned) viste seg å ha varige skader i hjernens hvitesubstans.    


2. Hudproblemer

En hel rekke hudproblemer som f.eks. akne, psoriasis, eksem, munnsår, tørr hud og dermatitt er assosierte med en sensitivitetet til gluten. Hudproblemer kan ofte være den eneste tegn til at man ikke tåler gluten. Dersom du har problemer med huden som ikke blir bedre etter konvensjonell behandling (eller du vil helst slippe å bruke medisiner) er et glutenfritt kosthold et veldig enkelt tiltak å prøve.


3. Dårlig energi 

Trethett/utmattelse og lite energi er det aller vanligste symptomet når det gjelder alle slags allergier, og dette er også tilfellet for gluten sensitivitet. Veldig mange opplever at de får mye mer energi og overskudd, og at de får tilbake vitaliteten når gluten er fjernet fra kosten.


4. Økt risiko for selvmord

Studier viser at barn med cøliaki har en 40% høyere risiko for å begå selvmord enn barn som ikke har cøliaki. Dette gjelder i større grad blant de som er vanskelige å diagnostisere fordi både blodprøver og endoskopi er negativ men inflammasjonen er fortsatt tilstede i tarmen. Dette kan gjøre at næringsstoffer blir dårlig absorbert og særlig viktige aminosyrer som kreves for å bygge nevrotransmittere, noe som kan føre til alvorlige depresjoner og andre psykiske lidelser.


5.  Økt dødelighet

En studie som gikk over 32 år viste at mennesker med cøliaki som ikke fulgte en glutenfri diett hadde seks ganger så høy sannsynlighet for å dø tidligere i livet sammenlignet med den generelle befolkningen. Hos cøliakere som var meget påpasselige med dietten var denne risikoen derimot halvert. Statistikker viser også at barn med cøliaki har en høyere risiko for å dø tidligere i livet helt uavhengig om de fulgte et glutenfritt kosthold eller ikke. Dr. O'Bryan mener dette skyldes at de aller fleste kun blir behandlet med et glutenfritt kosthold uten å behandle skadene som har skjedd i tarmen. 

I følge Dr. O'Bryan kan kun 1 eksponering for ørsmå mengder med gluten - altså en bitteliten brødsmule - sette i gang en immunreaksjon eller "immunkaskade" som kan vare i flere måneder med eller uten merkbare symptomer.  

Dette folkens er grunnen til at jeg godtar det aldri når servitøren på en restaurant bare snur ryggen og plukker av krutongene når jeg har sendt min salat tilbake til kjøkkenet ;-)   


Dr. Tom O'Bryan er for øvrig en velkjent og dyktig foredragsholdere som kan absolutt alt om dette temaet og virkelig brenner for å dele sin kunnskap. Tidligere i år arrangert han The Gluten Summit der han intervjuet 29 ulike eksperter og forskere om helsekonsekvensene av å spise gluten. The Gluten Summit er fortsatt tilgjengelig, og dette er noe jeg kan anbefale på det varmeste for alle som er interessert og virkelig ønsker å fordype seg. Du finner også mye mer om Dr. O'Bryan her





søndag 27. juli 2014

Grønn juice uten juicemaskin


Howdy, folkens!

Nå er det fryktelig lenge siden jeg har skrevet et innlegg her på bloggen! Etter flere deilige og meget avslappende uker hjemme i Colorado pluss en helt fantastisk sommer her i Trøndelag synes jeg det er utrolig vanskelig å lande føttene tilbake i hverdagen igjen. Vi er fortsatt dypt i bondemodus her hjemme og har jobbet lange dager på diverse prosjekter her på gården. Aldri har vi hatt så mye høy i høytørket, fjøstaket er endelig tett og det nye rommet står nesten klart til vårt neste eventyr - en nydelig besetning av grå trøndersau! Woot, woot!!  

Anyway...

Når temperaturen ligger godt over 25 grader og vi jobber så svetten renner, sliter jeg med matlysten. Jeg drikker masse vann og iste for tiden men der er jo det lite næring og energi å hente. Jeg er absolutt ingen fan av saft eller fruktjuice som kjøpes i butikken - disse gir stort sett bare et kjempeskudd med sukker og lite annet. Fersk grønn juice derimot er en utmerket måte å få i seg lettopptakelig næring på. 

Jeg har en veldig fin nedstøvet juicemaskin som bor nokså fast ute i garasjen rett og slett fordi jeg ikke gidder å vaske den. Her kommer derfor en kjempeenkel metode for å lage en deilig og forfriskende grønn juice helt uten en juicemaskin!


Enkel grønn juice 


Å starte dagen med et glass grønn juice er som å gi kroppen en mineral- og energibombe. Når man tar bort fiberen krever næringsstoffene i juicen lite behandling i fordøyelsessystemet og tas veldig lett opp av cellene. Husk at juice inneholder svært lite protein og nesten ikke fett og er derfor ikke et fullverdig måltid ;-) 

Jeg bruker sjeldent oppskrifter når jeg lager juice og smoothies. Dette går mest på smak og behag og jeg anbefaler bare å prøve deg litt frem.


Er du er ny til juicing kan du gjerne starte med noen milde grønne blad (hjertesalat, spinat, osv.) og tilsett f.eks. litt eple eller pære, selleri, fennikel, sitron og agurk. Disse smaker godt og er forholdsvis lett å fordøye. Grønnkål, hodekål, ruccola, løvetannblad og kinakål kan du prøve etterhvert hvis du synes juicen blir for grønn i smaken. Litt eple eller pære og sitron gjør underverk for smaken og demper litt av den bitre smaken fra mørkegrønne bladgrønnsaker. 

Saften fra kål er forresten en av de mest helbredende næringsstoffer for reparasjon av magesår!

Dette trenger du:

  • Blender
  • Nøttemelkpose eller en ren nylonstrømpe
  • En stor bolle/mugge
  • Glass med lufttett lokk dersom du ikke skal drikke alt med en gang


Slik gjør du...

Fyll blenderen med det du ønsker å ha oppi din grønn juice. (Her brukte jeg grønnkål, løvetannblad, brennesle, persille, fersk ingefærrot, eple, sitron, agurk og selleri). 


Tilsett litt vann slik at alt går rundt og du får en fin flytende konsistens.
Slik ser det ut etter en god runde i blenderen:


Legg nøttemelksposen (eller en nyonstrømpe) i en bolle eller mugge og hell alt sammen oppi.



Da løfter du posen/strømpen og lar væsken renne av. Klem posen forsiktig for å skvise ut mest mulig av juicen. Pulp (fiberen) kan du enten hive i komposten eller bruke til noe annet. Jeg sparer den til mandelkjeks som jeg lager i min matdehydrator. Une har også en fin oppskrift på pulpburgere her!


Fersk juice skal aller helst drikkes med en gang men kan oppbevares i opptil 1 døgn i kjøleskapet. Velg et glass med lufttett lokk av passe størrelse slik at du har minst mulig luft på toppen. Grønnsaksjuice vil nemlig oksidere ganske raskt. 

Skål!





fredag 13. juni 2014

Kan for lite magesyre ligge bak dine plager?




Tusenvis av nordmenn spiser både reseptbelagte og reseptfrie syredempende midler på en daglig basis. Dette gjør de til tross for at mange fordøyelsesplager skyldes ikke for mye magesyre, men heller for lite magesyre og/eller magesyre på feil sted. Når magesyreproduksjonen stadig undertrykkes ved bruk av slike medisiner kan dette føre til store konsekvenser for hele kroppen.

Tilstrekkelig magesyre er en grunnleggende forutsetning for helsa vår. Optimal nedbryting og absorpsjon av næringsstoffer skjer kun innenfor en veldig snever grad av surhet i magesekken, og dersom det ikke er nok syre blir de vanlige kjemiske reaksjoner som kreves for å oppta næringsstoffene svekket.

For lite magesyre (hypoklorhydria) er et meget vanlig, oversett og misforstått problem som har blitt knyttet til en rekke sykdommer som for eksempel candida overvekst, magekreft, astma og revmatoid artritt. Dersom du har symptomer som sure oppstøt/halsbrann, raping, luftplager, oppblåsthet eller kvalme etter du spiser er det veldig sannsynlig at du har for lite magesyre.

De vanligste årsakene bak for lite magesyre inkluderer H. pylori infeksjon (bakterien undertrykker magesyreproduksjon som en overlevelsesmekanisme), langtids bruk av syrenøytraliserende medikamenter, stress og alder. De som blir diagnostisert med mage- og tarmproblemer (særlig inflammatoriske tarmsykdommer, cøliaki eller irritabel tarm) har også en høyere risiko for å ha lav magesyre. Hvis du allerede har gjort positive kostholds- og livsstilsendringer og fortsatt ikke ser de resultatene du ønsker, kan lav magesyre være noe som ligger bak.

Hvordan kan for lite magesyre skape problemer?


Tilstrekkelige nivåer med magesyre er nødvendig for å kunne absorbere mange ulike næringsstoffer inkludert mineraler (jern, kobber, sink og kalsium), vitamin B12 , folsyre og proteiner. Magesyre er også en vesentlig del av immunsystemet. Under normale forhold vil magesyre fungere som kroppens første forsvar og raskt drepe skadelige bakterier og andre ugunstige vesener som kommer inn i kroppen. Denne effekten hindrer også at bakterier fra tarmen migrerer opp og koloniserer magen.

Hva er de mest vanlige tegn på for lite magesyre?


Du opplever ofte sure oppstøt etter et måltid

Dette er et spesielt paradoksalt mønster: på den ene siden har du magesyre i spiserøret som gir brennende smerte. Du tar et syredempende medikament og smertene går som regel bort. I dette tilfellet er det lett å anta at for mye magesyre forårsaker halsbrann eller sure oppstøt. Men sure oppstøt skyldes ikke overproduksjon av magesyre, men heller magesyre på feil sted.

Slik skjer dette:

Utilstrekkelig magesyre fører til ulike forhold (f.eks. bakteriell overvekst og ufordøyde karbohydrater) som gir økt trykk i magen. Når trykket øker blir det press mot lukkemuskelen i den nedre delen av spiserøret. Når den muskelen åpnes kan selv en mikroskopisk mengde syre treffe innsiden av spiserøret og gi store smerter. Dette er fordi slimhinnen i spiserøret er ikke beskyttet mot høye syrenivåer på samme måte som i magesekken.

Medisiner som undertrykker syreproduksjon kan lindre symptomene der og da, men langvarig bruk kan redusere kroppens egen syreproduksjon til nesten null. Det er derfor mye mer hensiktsmessig å jobbe med selve årsaken bak sure oppstøt istedenfor å bare sette et plaster på symptomene.


Raping, promping, eller oppblåsthet etter et måltid

Opplever du noe av det følgende etter at du spiser?

   * Mye raping en kort tid etter mat eller raping senere som smaker og lukter vondt
   * Luftplager og promping 1-2 timer etter spising
   * Oppblåsthet etter et måltid som varer i et par timer
   * En tung følelse i magen, som om maten bare sitter der uten å bevege seg videre

Svarer du ja på noen av disse spørsmålene er det sannsynlig at du har for lite magesyre.

Den sannsynlige situasjonen er at maten du spiste blir fermentert av bakterier i magesekken, og et biprodukt av denne prossessen er luft. Hvis syrenivået er såpass lavt at bakterier overlever i magen blir det ofte mye raping etter et måltid. Noen ganger kan du til og med rape flere timer etterpå. Dette er en sterk indikator på at maten forblir i magesekken når den egentlig burde ha beveget seg videre til tynntarmen.

Oppblåsthet og promping etter et måltid kan ha flere grunner, og en av dem er bakteriell overvekst i magen eller i den øvre delen av tynntarmen. Lavere syrenivåer vil bidra til dette ved å la disse bakteriene overleve i magesekken og/eller i den øvre tarmen. Fordøyelseshastigheten kan også bli dempet, noe som gjør at bakteriene har lengre tilgang til maten.

Du føler deg uvel når du spiser kjøtt


Føler du deg dårlig, slapp eller kvalm når du spiser kjøtt er dette ofte fordi du ikke har evnen til å fordøye det. For å kunne fordøye kjøtt trenger du nok magesyre til skikkelig nedbryting av kjøttets proteinstrukturene. Uten det vil alle slags kjøtt gjør at du føler deg verre enn når du spiser andre typer matvarer som inneholder mindre protein.

Hvordan kan du øke kroppens magesyreproduksjon?


Først og fremst er det viktig å stimulere syreproduksjonen ved å spise nok av de riktige råstoffene.

En av de mest grunnleggende matvarer som kreves for produksjon av magesyre er salt av høy kvalitet, som for eksempel Himalayasalt eller uraffinert havsalt. Uraffinert salt gir kroppen klorid som den trenger for å lage saltsyre, samt mange ulike mineraler og sporstoffer som kroppen trenger for å fungere optimalt.

Gjæret surkål og/eller kålsaft er noen av de sterkeste midler man kan bruke for å stimulere syreproduksjon. Et par teskjeer med kålsaft, gjæret surkål eller saften fra surkålen før et måltid vil gjøre underverker for fordøyelsen. Gunstige melkesyrebakterier i surkål vil også bidra til god tarmhelse.

Bitterstoffer fra grønnsaker, urter og krydder stimulerer hele fordøyelsessystemet ved blant annet å øke utskillese av magesyre. Her kan du lese mitt tidligere innlegg om bitterstoffer. 

Rå eplecider eddik (ca 1 ss i et glass vann) i forbindelse med måltider er en litt mer skånsom måte å øke surhetsgrad i magesekken og er en god fordøyelseshjelper.

Noen ganger kan det være nødvendig å supplere med saltsyre (HCL) kapsler. (HCL bør alltid tas med pepsin eller syre-stabilt protease fordi hvis magen ikke produserer nok HCL er det sannsynlig at den heller ikke produserer nok proteinnedbrytende enzymer). En nokså enkel test man kan gjøre hjemme for å se om ekstra HCL kan hjelpe er å starte med 1 kapsel i begynnelsen av alle måltider og øke dosen gradvis utover de neste dagene. Øk dosen til du kjenner en mild brennende følelse i magen, og deretter redusere med én kapsel. Dette kan hjelpe kroppen til å bedre fordøye maten, og vil også bidra til å drepe blant annet H. pylori bakterier og candidasopp.

OBS! HCL bør aldri tas av de som også bruker anti-inflammatoriske medisiner som kortikosteroider (f.eks prednison), salisylsyre, indocin, ibuprofen (f.eks Ibux) eller andre reseptfrie smertestillende. Disse medisiner kan gi skader i mage- og tarmsystemet som kan bli forverret av ekstra HCL og øke risikoen for mageblødninger eller magesår.



torsdag 15. mai 2014

Blomkål tabulleh




Denne salaten laget jeg helt på sparken for å bruke opp et stakkars blomkålhode som hadde ventet en god stund i kjøleskapet. Salaten er basert på den tradisjonelle tabulleh som kommer opprinnelig fra Midtøsten og er basert på bulgur, tomater, persille og mynte. Bulgur fremstilles av durumhvete og er derfor ikke glutenfri, så ofte lager jeg en glutenfri versjon av tabulleh med quinoa. Denne versjonen derimot er ikke bare glutenfri men basert på blomkål og dermed helt fri for korn (eller pseudokorn som quinoa egentlig faller under). Fort gjort er den jo siden man slipper å koke noe som helst og meget bra for å bruke opp det du har av grønnsaker.



Blomkål er virkelig et blankt ark og kan brukes på utrolig mange måter. I tillegg er den kjempesunn med masse gode næringsstoffer og lite karbohydrater slik at den påvirker blodsukkeret til svært liten grad. Vil du vite mer om blomkål sine næringsfordeler så kan du lese dette innlegget.


Blomkål Tabulleh


1 hode blomkål
1 liten eller 1/2 stor rød paprika
1/2 agurk i terninger
1 stor bunt persille, hakket
ferske mynteblader
1-2 stilker av selleri i tynne skiver

Dressing:
ca 0,5 dl økologisk virgin olivenolje
ca 0,5 dl ferskpresset sitronsaft
1-2 fedd hvitløk, presset
1 ts uraffinert havsalt eller Himalayasalt

Toppes evt med:
kalamata oliven
avokado i terninger
cherry tomater

Bryt opp blomkålhodet i mindre biter og kjør de noen runder i en kjøkkenmaskin til du får en riskaktig konsistens. 

Ha den oppi en stor bolle og tilsett de øvrige ingrediensene. Pisk sammen dressingen og hell over. Salaten blandes godt og kan gjerne stå noen timer i kjøleskapet før servering. Holder seg kjempefint i et par dager.