Kyllingkraft med brennesle



Her jeg bor i Nord-Trøndelag er det nå prime time for å samle inn brennesle! Brennesle skal helst høstes på våren når de er unge, og da helst bare de første 10 cm av planten. Venter du til den blomstrer, blir bladene bitre og kan virke irriterende på blæren og nyrene. Husk å bruke hansker ved innsamling og håndtering av brennesle!! Bladene og stilkene på brennesle er dekket med fine hår som inneholder maursyre. Dette syret er grunn til at planten gir svi og små hevelser på huden når man kommer bort i den.


Brennesle har en smak som minner om spinat og kan nytes på mange ulike måter, som for eksempel i suppe, smoothies, lasagne eller rett og slett sauterte med salt, pepper og smør. Både koking, tørking og "blendering" gjør at man ikke får svi av å spise brennesle. Hver vår samler jeg inn store mengder brennesle og tørker de i en mat dehydrator. Da tar jeg bladene og kjører de i en kaffekvern til en pulver som oppbevares i luftette glass. Da kan pulveret brukes i smoothies og til å lage brennesle-te. Søker du litt på nettet så finner du masse oppskrifter og informasjon om hvordan å nyte disse frodige vekstene!



Helsemessige finnes det mange fordeler ved å spise brennesle, som blant annet...


Stimulerer morsmelk produksjonen etter fødsel

Antiinflammatorisk og slimløsende og brukes mye mot høysnue, andre allergisymptomer, astma og kronisk hoste. Den reduserer mengden av histamin som blir produsert i en allergisk reaksjon.

Brennesle-te har lenge blitt brukt i folkemedisin ved influensa, forkjølelse, bronkitt og lungebetennelse.

Te laget av de unge bladene har en trygg og skånsom vanndrivende effekt som skal være styrkende for nyrer og urinblæra, og brukes mot blærekatarr og nefritt.

Særlig rik på jern og hjelper med å ”bygge opp” blodet

Inneholder vitamin A, C, D, K, B-kompleks og mange andre mineraler inkludert kalium, mangan, kalsium, magnesium, fosfor, jod, silisium, natrium og svovel.

Brennesle er 10% protein og er en god kilde til lett opptakkelige aminosyrer, klorofyll og tannin





Hjemmelaget kyllingkraft lager jeg ofte. Den er MEGET næringsrik, hever smaken på alle slags retter, og om våren tilsetter jeg frisk brennesle som en ekstra næringsbombe! Kyllingkraft inneholder næringsstoffer som styrker både fordøyelsen og leddene, er en fin kilde til protein og mineraler  (inkludert kalsium) i en lett opptakelige form. Kraften kan kokes både av en hel kylling eller ben fra en ferdigstekt kylling. Bruker du en hel kylling plukker du bare av alle det deilige kjøttet for bruk i f.eks. suppe eller kyllingsalat. Velg aller helst økologisk kylling (fra bl.a. Holte Gård). Kyllingen jeg brukte var en av våre haner som vokste seg stor og ble litt for slem mot pappaen sin - slik er livet :-) Har du tilgang til føttene så hiv de gjerne inn!! Det ser kanskje litt makabre ut, men føttene er en utmerket kilde til helbredende og næringsrik gelatin.



Kyllingkraft med brennelse

1 hel økologisk kylling eller ben av en ferdigstekt kylling (ta gjerne med skinn og små kjøttrester)
1 - 2 spiseskjeer rå eplecider eddik
1 stor løk, grovhakket
1 hode hvitløk
1 - 2 purreløk, grovhakket
4 stilker selleri, grovhakket
2 gulrøtter, grovhakket
1/2 bunt persille
ca 5 dl nyplukket brennesle blader
1 ts hele pepperkorn
2 til 3 ts uraffinert havsalt
3 liter vann


Ha alle ingrediensene til en stor kjele, sett på lokk og kokk opp. Skru deretter ned på varmen og la den putre på lav eller middels lav varme i ca 6 timer eller gjerne lenger (står den lenge så trekkes det ut flere næringsstoffer og kraften får en rikere smak).




Når den er ferdig, sett en dørslag over en stor gryte eller bolle og sil kraften. Jeg bruker en øse eller liten litermål for å fylle glass til frysing. La glassene avkjøle i ca 30 minutter, og deretter sett på lokk og fryse eller avkjøl til den er klar til bruk.







Kilder:
Mittman P. Randomized double-blind study of freeze-dried Urtica diocia in the treatment of allergic rhinitis. Planta Med 1990;56:44–7.
Blumenthal M, Busse WR, Goldberg A, et al. (eds). The Complete Commission E Monographs: Therapeutic Guide to Herbal Medicines. Boston, MA: Integrative Medicine Communications, 1998, 216–7.
Mindell, E. (1992). Earl Mindell's Herb Bible. New York: Simon & Schuster.




Etiketter: ,