Spør du 10 personer om de tror høyt kolesterol fører til hjertesykdom så tipper jeg at 9,5 av dem sier "ja!". De fleste
oppfatter det også slik at et høyt kolesterolnivå skyldes kolesterolrik mat, og å spise kolesterol er farlig. Men visste du at kolesterol er faktisk en livsviktig råvare
som produseres hovedsakelig i din egen kropp?
Kolesterol
er en voksaktig høy-molekylær
alkohol som er blant annet en vesentlig del av våre cellemembraner. Alle
dyreceller produserer kolesterol men produksjonen er varierende etter celletype
og organfunksjon. 20-25% av total kolesterolproduksjon forekommer i leveren;
andre områder inkluderer tarmen, binyrene, og reproduktive organer. Kolesterol
transporteres rundt i blodbanen ved å feste seg til lipoproteiner og blir
deretter til komplekser av lipoproteiner og kolesterolmolekyler (de fleste
kjenner til disse kompleksene som LDL eller HDL kolesterol).
Kolesterol
er en essensiell substans som kreves for produksjon av D vitamin,
stresshormoner (kortisol) og kjønnshormoner (østrogen, testosteron,
progesteron) samt galle som vi trenger for fordøyelsen og opptak av fett.
Kolesterol er også nødvendig for normal funksjon av nerveceller inkludert de som
finnes i hjernen, og for funksjonen av serotonin reseptorer på disse
hjernecellene. Lave nivåer med serotonin fører til psykiske problemer som for
eksempel depresjoner, angst og aggressiv adferd.
Kolesterol
spiller også en viktig rolle som en antioksidant, og er kroppens naturlig
reparasjonssubstans mot skader i blodårene og cellevegger. I kroppen blir
kolesterol tilkalt ved inflammasjoner/betennelser, infeksjoner (både fra bakterier
og virus) og når våre cellemembraner blir slappe som resultat av for mye flerumettet fett i
kostholdet.
Kolesterol
sin evne til å bekjempe giftstoffer er en grunn til at det ofte finnes på
steder der betennelse har forårsaket arterielle skader. Å skylde på kolesterol
for disse skadene blir litt som å skylde på brannvesen for å være tilstede ved en
brann.
Til tross
for det de fleste tror er kolesterolnivået i blodet vårt styrt av mange flere
faktorer enn kolesterolet vi får gjennom kosten. Leveren er nemlig meget klok
og vil selv produsere og regulere mengden av kolesterol i blodet til enhver tid.
Avhengig av helse og kosthold, vil leveren produsere tre til ti ganger mer
kolesterol enn den mengden som kommer fra mat.
Vi kan for eksempel se på egg som vi ofte blir advart mot å spise dersom vi har høyt
kolesterol. Et stort egg inneholder nesten 200 mg kolesterol, og konvensjonell
visdom sier at siden egg er høy i kolesterol, vil det å spise egg hver dag øke
kolesterolet i blodet og dermed bidra til utviklingen av hjerte- og karsykdom.
Dette høres jo helt riktig ut (spise kolesterolrik mat = høyere blodkolesterol)
men faktisk ikke stemmer. Forskere fra den velkjente Framingham Hjertestudie
fant at mennesker som spiste mest kolesterol ikke hadde høyere kolesterolnivå
enn de som spiste minst. Effekten av kolesterolet i mat på kolesterolnivået i
blodet er svært variabel og individuell, og for folk flest er effekten av
kolesterolet vi spiser nærmest ubetydelig.
Mat som
inneholder mye kolesterol er langt i fra noe vi trenger å frykte. Vi bør heller
ikke bruke reduksjonisme når det gjelder næringsstoffer i slike typer mat. Det
finnes nemlig mange naturlig kolesterolrike matvarer (som for eksempel egg og
lever) som er også gode kilder til bl.a. fullverdig protein, kolin og andre
vitaminer og mineraler slik som vitamin A, arakidonsyre, DHA, og B-vitaminer. Egg
er altså ikke bare kolesterol, og vi vet jo allerede at lever er supermat! Lever fra beitet dyr er en utmerket kilde til sporstoffer som kobber,
sink og krom, samt svært biotilgjengelig folat og jern.
Morsmelk
inneholder også rikelige mengder kolesterol som spedbarn og babyer trenger
for normal vekst og utviklingen av både hjernen og nervesystemet. I tillegg er
kolesterolet vi får gjennom kosten viktig for en frisk og velfungerende
tarmslimhinne.
I likhet
med fett kan kolesterol i maten også bli skadet/oksidert når det blir utsatt
for oksygen og varme, og vil da skade blodårene og bidra til arteriosklerose.
Oksidert kolesterol finnes blant annet i tørket eggepulver, skummet melkepulver
(brukes i f.eks. lett yoghurt og lett rømme for å gi en bedre konsistens) samt
kjøtt og fett som har vært utsatt for høy varme (steking, grilling,
bearbeiding).
Men hvordan skjer det da at kroppen produserer
unormalt høye mengder med kolesterol?
I de
aller fleste tilfeller skyldes høyt kolesterol rett og slett et overdrevent
inntak av sukker og andre karbohydrater. Kolesterol og triglyserider i blodet
kommer altså ikke fra å spise overflødig fett, men snarere fra overflødig
glukose. Videre viser ny forskning at det finnes ingen bevis på at mettet fett øker sjansen for
hjerteinfarkt og hjertesykdom. Høyt
kolesterol, hjerte- og karsykdom og ekstra fett rundt livet kommer fra
karbohydratene i f.eks. brød, kaker, pasta, godteri, brus, frokostblandinger,
og kjeks.
Høyt
kolesterol kan også forekomme av at kroppen prøver å beskytte seg mot skader,
infeksjoner, betennelser, oksidert fett fra mat eller en dårlig fungerende
skjoldbruskkjertel. I tillegg finnes det noen få mennesker som får høyt
kolesterol av en genetisk sykdom som gjør at leverens feedback system ikke
fungerer.
Dersom du
overdriver med sukker kun en gang iblant er det kanskje ikke så farlig. Men
hvis du regelmessig spiser store mengder sukker og/eller andre raske
karbohydrater i et enkelt måltid (selv om du unngår det for resten av dagen)
vil kroppen begynne å tilpasse seg disse store sukkermengder på svært
problematiske måter. Dette fører til blant annet mye utskillese av insulin i
blodbanen, noe som over tid resulterer i systemisk inflammasjon og
overstressede binyrer.
Inflammasjonen
som produseres av overflødig insulin i systemet fører også til ekstra
kroppsfett. Og videre i en virkelig ond sirkel, skaper ekstra kroppsfett enda
mer inflammasjon!
Når vi
har systemisk inflammasjon i kroppen som et resultat av kostholds- og livsstilsfaktorer
blir leveren tvunget til å pumpe ut mer og mer lipoprotein og kolesterol i et
forsøk på å styre vår innflammatorisk status, beskytte mot infeksjon og
reparere skadet vev. Når vi i tillegg er under fysisk eller psykisk stress,
øker kolesterolet betydelig fordi kolesterol er en viktig forløper til kortisol
(stresshormon).
Mer stress = mer kortisol produksjon = mer lipoprotein og
kolesterol produksjon.
Total
kolesterol og lipoprotein nivåer i seg selv gir ikke et pålitelig bilde, og å
tolke disse verdiene og trekke konklusjoner om deres årsak og virkning er
komplisert. Noen blodverdier som for eksempel forhøyet total kolesterol eller høyt
LDL kolesterol er forbundet med økt forekomst av hjerte-og karsykdommer, men
dette betyr ikke at kolesterol i blodet er selve årsaken til hjerte-og karsykdommer! Mens forhøyet total kolesterol
kan være en indikator av sykdom, det hender også at dette ikke tyder på forhøyet risiko i det hele tatt. Som
med alt annet må sammenhengen tas med i betraktningen.
Det er
vel å merke at et kolesterolnivået som er for lavt er også skadelig og kan øke
risikoen for en rekke lidelser inkludert kreft, depresjon, hjerneslag og angst.
Målet bør derfor ikke være å oppnå lavest mulig kolesterolnivået i blodet, men heller
et passende kolesterolnivå med tall som reflekterer en lav risiko for livsstilsrelaterte
sykdommer.
Mange
leger anbefaler statiner (kolesterolsynkende medikamenter) for å behandle høyt
kolesterol. Disse medikamenter reduserer kolesterol ved å hindre produksjonen i
leveren og redusere systemisk inflammasjon. Men redusere både skadelig kolesterol og systemisk
inflammasjon kan du selvsagt gjøre ved
å endre dine spisevaner, og dermed eliminere behovet for å ta medisiner med
alvorlige bivirkninger for resten av livet. En mye bedre alternativ, spør du
meg.