Derfor trenger vi kolesterol




Spør du 10 personer om de tror høyt kolesterol fører til hjertesykdom så tipper jeg at 9,5 av dem sier "ja!". De fleste oppfatter det også slik at et høyt kolesterolnivå skyldes kolesterolrik mat, og å spise kolesterol er farlig. Men visste du at kolesterol er faktisk en livsviktig råvare som produseres hovedsakelig i din egen kropp?

Kolesterol er en voksaktig høy-molekylær alkohol som er blant annet en vesentlig del av våre cellemembraner. Alle dyreceller produserer kolesterol men produksjonen er varierende etter celletype og organfunksjon. 20-25% av total kolesterolproduksjon forekommer i leveren; andre områder inkluderer tarmen, binyrene, og reproduktive organer. Kolesterol transporteres rundt i blodbanen ved å feste seg til lipoproteiner og blir deretter til komplekser av lipoproteiner og kolesterolmolekyler (de fleste kjenner til disse kompleksene som LDL eller HDL kolesterol).

Kolesterol er en essensiell substans som kreves for produksjon av D vitamin, stresshormoner (kortisol) og kjønnshormoner (østrogen, testosteron, progesteron) samt galle som vi trenger for fordøyelsen og opptak av fett. Kolesterol er også nødvendig for normal funksjon av nerveceller inkludert de som finnes i hjernen, og for funksjonen av serotonin reseptorer på disse hjernecellene. Lave nivåer med serotonin fører til psykiske problemer som for eksempel depresjoner, angst og aggressiv adferd.

Kolesterol spiller også en viktig rolle som en antioksidant, og er kroppens naturlig reparasjonssubstans mot skader i blodårene og cellevegger. I kroppen blir kolesterol tilkalt ved inflammasjoner/betennelser, infeksjoner (både fra bakterier og virus) og når våre cellemembraner blir slappe som resultat av for mye flerumettet fett i kostholdet.

Kolesterol sin evne til å bekjempe giftstoffer er en grunn til at det ofte finnes på steder der betennelse har forårsaket arterielle skader. Å skylde på kolesterol for disse skadene blir litt som å skylde på brannvesen for å være tilstede ved en brann.

Til tross for det de fleste tror er kolesterolnivået i blodet vårt styrt av mange flere faktorer enn kolesterolet vi får gjennom kosten. Leveren er nemlig meget klok og vil selv produsere og regulere mengden av kolesterol i blodet til enhver tid. Avhengig av helse og kosthold, vil leveren produsere tre til ti ganger mer kolesterol enn den mengden som kommer fra mat.

Vi kan for eksempel se på egg som vi ofte blir advart mot å spise dersom vi har høyt kolesterol. Et stort egg inneholder nesten 200 mg kolesterol, og konvensjonell visdom sier at siden egg er høy i kolesterol, vil det å spise egg hver dag øke kolesterolet i blodet og dermed bidra til utviklingen av hjerte- og karsykdom. Dette høres jo helt riktig ut (spise kolesterolrik mat = høyere blodkolesterol) men faktisk ikke stemmer. Forskere fra den velkjente Framingham Hjertestudie fant at mennesker som spiste mest kolesterol ikke hadde høyere kolesterolnivå enn de som spiste minst. Effekten av kolesterolet i mat på kolesterolnivået i blodet er svært variabel og individuell, og for folk flest er effekten av kolesterolet vi spiser nærmest ubetydelig. 

Mat som inneholder mye kolesterol er langt i fra noe vi trenger å frykte. Vi bør heller ikke bruke reduksjonisme når det gjelder næringsstoffer i slike typer mat. Det finnes nemlig mange naturlig kolesterolrike matvarer (som for eksempel egg og lever) som er også gode kilder til bl.a. fullverdig protein, kolin og andre vitaminer og mineraler slik som vitamin A, arakidonsyre, DHA, og B-vitaminer. Egg er altså ikke bare kolesterol, og vi vet jo allerede at lever er supermat! Lever fra beitet dyr er en utmerket kilde til sporstoffer som kobber, sink og krom, samt svært biotilgjengelig folat og jern.
  
Morsmelk inneholder også rikelige mengder kolesterol som spedbarn og babyer trenger for normal vekst og utviklingen av både hjernen og nervesystemet. I tillegg er kolesterolet vi får gjennom kosten viktig for en frisk og velfungerende tarmslimhinne.

I likhet med fett kan kolesterol i maten også bli skadet/oksidert når det blir utsatt for oksygen og varme, og vil da skade blodårene og bidra til arteriosklerose. Oksidert kolesterol finnes blant annet i tørket eggepulver, skummet melkepulver (brukes i f.eks. lett yoghurt og lett rømme for å gi en bedre konsistens) samt kjøtt og fett som har vært utsatt for høy varme (steking, grilling, bearbeiding).


Men hvordan skjer det da at kroppen produserer unormalt høye mengder med kolesterol?

I de aller fleste tilfeller skyldes høyt kolesterol rett og slett et overdrevent inntak av sukker og andre karbohydrater. Kolesterol og triglyserider i blodet kommer altså ikke fra å spise overflødig fett, men snarere fra overflødig glukose. Videre viser ny forskning  at det finnes ingen bevis på at mettet fett øker sjansen for hjerteinfarkt og hjertesykdom.  Høyt kolesterol, hjerte- og karsykdom og ekstra fett rundt livet kommer fra karbohydratene i f.eks. brød, kaker, pasta, godteri, brus, frokostblandinger, og kjeks.
  
Høyt kolesterol kan også forekomme av at kroppen prøver å beskytte seg mot skader, infeksjoner, betennelser, oksidert fett fra mat eller en dårlig fungerende skjoldbruskkjertel. I tillegg finnes det noen få mennesker som får høyt kolesterol av en genetisk sykdom som gjør at leverens feedback system ikke fungerer.

Dersom du overdriver med sukker kun en gang iblant er det kanskje ikke så farlig. Men hvis du regelmessig spiser store mengder sukker og/eller andre raske karbohydrater i et enkelt måltid (selv om du unngår det for resten av dagen) vil kroppen begynne å tilpasse seg disse store sukkermengder på svært problematiske måter. Dette fører til blant annet mye utskillese av insulin i blodbanen, noe som over tid resulterer i systemisk inflammasjon og overstressede binyrer.

Inflammasjonen som produseres av overflødig insulin i systemet fører også til ekstra kroppsfett. Og videre i en virkelig ond sirkel, skaper ekstra kroppsfett enda mer inflammasjon!

Når vi har systemisk inflammasjon i kroppen som et resultat av kostholds- og livsstilsfaktorer blir leveren tvunget til å pumpe ut mer og mer lipoprotein og kolesterol i et forsøk på å styre vår innflammatorisk status, beskytte mot infeksjon og reparere skadet vev. Når vi i tillegg er under fysisk eller psykisk stress, øker kolesterolet betydelig fordi kolesterol er en viktig forløper til kortisol (stresshormon). 

Mer stress = mer kortisol produksjon = mer lipoprotein og kolesterol produksjon.

Total kolesterol og lipoprotein nivåer i seg selv gir ikke et pålitelig bilde, og å tolke disse verdiene og trekke konklusjoner om deres årsak og virkning er komplisert. Noen blodverdier som for eksempel forhøyet total kolesterol eller høyt LDL kolesterol er forbundet med økt forekomst av hjerte-og karsykdommer, men dette betyr ikke at kolesterol i blodet er selve årsaken til hjerte-og karsykdommer! Mens forhøyet total kolesterol kan være en indikator av sykdom, det hender også at dette ikke tyder på  forhøyet risiko i det hele tatt. Som med alt annet må sammenhengen tas med i betraktningen.

Det er vel å merke at et kolesterolnivået som er for lavt er også skadelig og kan øke risikoen for en rekke lidelser inkludert kreft, depresjon, hjerneslag og angst. Målet bør derfor ikke være å oppnå lavest mulig kolesterolnivået i blodet, men heller et passende kolesterolnivå med tall som reflekterer en lav risiko for livsstilsrelaterte sykdommer.

Mange leger anbefaler statiner (kolesterolsynkende medikamenter) for å behandle høyt kolesterol. Disse medikamenter reduserer kolesterol ved å hindre produksjonen i leveren og redusere systemisk inflammasjon. Men redusere både skadelig kolesterol og systemisk inflammasjon kan du selvsagt gjøre ved å endre dine spisevaner, og dermed eliminere behovet for å ta medisiner med alvorlige bivirkninger for resten av livet. En mye bedre alternativ, spør du meg.