Begrepet "stress" brukes ofte for å beskrive negative situasjoner,
og dette fører mange til å tro at alt stress er negativt. Men dette er ikke alltid
sant - stress er rett og slett kroppens reaksjon på endringer som skaper ulike
krav, og er i seg selv ikke nødvendigvis farlig.
En sunn dose med stress kan være motiverende og gi økt produktivitet og
ytelse. Kunsten er å håndtere negativt stress slik at den ikke spinner ut av
kontroll og fører til skadelige helsekonsekvenser.
Det er vanskelig å kategorisere stressfaktorer i forhold til hvilke som
er positive eller negative fordi ulike mennesker vil ha ulike reaksjoner på
bestemte situasjoner. Positivt stress er noe som motiverer oss, gir litt
spenning, oppfattes som noe vi takler og er kortvarig. Negativt stress oppfates
derimot som ubehagelig og utenfor våre mestringsevner. Denne typen stress reduserer
vår ytelse og prestasjon, fører til både psykiske og fysiske problemer og er
vanligvis langvarig.
Om stress påvirker oss positivt eller negativt er rett og slett avhenging
av vår oppfatning av hvorvidt situasjonen er innenfor vår kontroll og vår evne
til å finne en positiv løsning.
Positive stressituasjoner kan for eksempel være idrettskonkurranser,
jakt, å starte i en ny jobb, reise på ferie eller se på en spennende film. Når
det gjelder negative stressfaktorer så tenker vi ofte på krevende arbeid,
økonomiske problemer, sykdom, et hektisk familieliv og diverse gjøremål vi skal
rekke i løpet av dagen. Men andre viktige faktorer som skaper stress for kroppen
er miljøforurensing, kjemikalier i våre kroppspleieprodukter, røyking,
alkoholinntak, medikamenter, et dårlig kosthold, matintoleranser, overtrening
og søvnmangel.
Kortisol er et hormon som styrer sult, fordøyelse, blodtrykk,
søvnmønstret, fysisk aktivitet og vår kapasitet til å takle stress. Under akutt
stress vil kroppen produsere kortisol for å gi en økning i både energi og fokus.
Kroppens naturlig intensjon bak denne reaksjonen er å hjelpe oss ut av en kortvarig
farlig eller utfordrende situasjon. Dette er sunt og nyttig når det skjer en
gang i blant. Utfordringen er imidlertid at for mange mennesker blir
kortisolproduksjonen aldri skrudd av. Kronisk stress fører til langvarig forhøyet
kortisol eller at kortisolnivået svinger vilt mellom høyt og lavt flere ganger
i løpet av bare noen timer. Andre hormoner som skylles ut i forbindelse med
stress er adrenalin
og noradrenalin. Disse bidrar til å
mobilisere våre energiressurser og gjør oss klare til kamp eller flukt.
Enda verre er at mange av oss er faktisk hekta på denne hormonubalanse.
Vi drikker kaffe for å våkne opp og drikker vin for å slappe av. Vi jobber både
seint og tidlig, og er konstant tilgjengelige, opptatte og distraherte. Likevel
lurer vi på hvorfor vi føler oss humørsyke, engstelige og slitne, og at kiloene
kryper stadig på.
De langsiktige effektene av forhøyet kortisol kan være blant annet høyt
blodtrykk, nedsatt immunforsvar, insulinresistens og diabetes, økt magefett, negative
endringer i hjernen som f.eks. dårlig hukommelse, depresjon, angst og
søvnløshet, og kan til og med føre til dårlig sårtilheling. Fettcellene i magen
har fire ganger så mange kortisol reseptorer enn fettceller på andre steder i
kroppen, noe som ofte forårsaker en ekstra rull med fett rundt livet.
Selv våre tanker og bekymringer rundt alt vi opplever som stressende
vil ha samme effekt på våre stresshormoner fordi kroppen kan ikke skille mellom
reelle stressfaktorer (å springe fra en løve) og oppfatet stress (frykt for å mislykkes
eller dumme seg ut).
For lite kortisolproduksjon kan også skje ved langvarig stress og har like
uheldige helsekonsekvenser. Lavt kortisol er knyttet til blant annet kronisk
utmattelsessyndrom (ME), fibromyalgi , benskjørhet og utbrenthet. Et balansert
kortisolnivå er en av de viktigste faktorer når det gjelder vår helse og velvære,
og målet er et stabilt nivå som er hverken for høyt eller for lavt.
Mange stresskilder er selvsagt utenfor vår kontroll, men noe vi faktisk
kan kontrollere er den måten vi reagerer på. Det er også avgjørende at vi tar tak
i de stressfaktorene som det går an å gjøre noe med, som for eksempel et sunt
kosthold, moderat alkoholinntak, gode søvnrutiner, røykeslutt og regelsmessig
mosjon. Å prioritere hvile, koble ut fra sosial media og e-post, komme seg ut i
naturen og være tilstede med familie og venner vil også ha en meget positiv
effekt på vår helse og velvære.