Helhetlig liv: Helseskadelig tid på rumpa!

Sitter du mye? Langvarig sitting er åpenbart dårlig for vår helse og forskning viser at dette kan være minst like farlig som røyking - yikes!! I likhet med røyking har studier gjentatte ganger vist at de negative effektene av langvarig sitting ikke er reversibel gjennom trening eller andre gode vaner. Den eneste måten å minimere risikoen er å begrense tiden vi sitter på rumpa hver dag.

Forskere finner stadig mer bevis for at langvarig sitting øker risikoen for å utvikle flere alvorlige sykdommer, som ulike typer kreft, hjertesykdom og type 2 diabetes. Ifølge dr. James Levine ved Mayo Clinic i USA er et stillesittende livsstil farligere enn røyking, dreper flere mennesker enn HIV og er mer risikabelt enn fallskjermhopping. Vi sitter oss rett og slett i hjel.

Meget stillesittende mennesker har en større risiko for å utvikle kreft. Ifølge en studie publisert i Journal of the National Cancer Institute som så på mer enn 4 millioner mennesker og 68 936 krefttilfeller, vil det å sitte i lange perioder øke risikoen for både tykktarm-, livmor- og muligens lungekreft. Studien fant at risikoen økte selv hos de som var fysisk aktive, og risikoen ble forverret med hver to timers sitteøkt. Annen forskning knytter også langsiktige stillesittende vaner til brystkreft og tykktarmskreft.

Langvarig sitting øker også risikoen for å utvikle type 2 diabetes. Å sitte stille i lengre perioder påvirker blodsukkeret og insulinfølsomheten i kroppen, noe som betyr at stillesittende folk har økt tendens til både overvekt og utvikling av type 2 diabetes. En artikkel publisert i Diabetologia undersøkte resultatene av 18 studier med nesten 800.000 deltakere og fastslo at de som satt mest hadde en dobbel så stor risiko for å utvikle type 2 diabetes enn de som satt minst.

Muskulære plager

Muskelvev er sterkt og friskt når det blir brukt og utfordret på en jevnlig basis, og ikke overraskende kan sitting i åtte eller ni timer om dagen ha noen negative konsekvenser. Muskler skal være smidige, men når de hele tiden blir låst i en sittestilling for mesteparten av dagen blir de stive. Etter flere år blir kroppen vant til å sitte og dermed mindre god på løping, hopping eller ståing. Forskerne tror dette kan være en av grunnene til at eldre mennesker ofte sliter med bevegelse senere i livet.

Redusert fettnedbryting

LPL eller lipoprotein lipase er et enzym som bryter ned fett og bruker det som energi. Når dette enzymet ikke fungerer som det skal blir fettet lagret. I en studie publisert i The Journal of Physiology ble mus testet for LPL-nivåer under tre ulike forhold; liggende eller stående mesteparten av dagen, og under aktivitet. LDL-aktivitet i liggende mus var veldig lavt, og nivåene steg mer enn 10 ganger når musene sto, mens de som trente hadde ingen ytterligere effekter på LDL-nivåer. Det vil si at vi ikke kan bekjempe effektene av langvarig sitting med en halv time eller time med trening. Å stå mye i løpet av dagen er svaret. Forskerne antar at disse resultatene også vil gjelde mennesker.

Hjerte- og karsykdom

En studie publisert i American Journal of Epidemiology viste at menn og kvinner som satt mer enn seks timer per dag døde tidligere enn sine kolleger som begrenset sin sittetid til tre timer om dagen eller mindre. Studien undersøkte 53 440 menn og 69 776 kvinner som var friske i starten av studien, og i løpet av en 14-års oppfølging så de en høyere dødelighet blant de som satt mest. "Sammenfallet var sterkest for kardiovaskulær dødelighet. Antall timer tilbrakt sittende sammenfalt med total dødelighet, uavhengig av fysisk aktivitetsnivå. "står det i studien.

Stillesittende vaner er forbundet med høyere risiko for å utvikle depresjon. Forskere mener at siden langvarig sitting reduserer sirkulasjon er det vanskeligere for "feel-good hormoner" å finne veien til reseptorer. En studie publisert i American Journal of Preventative Medicine fulgte 9 000 middelaldrende kvinner og fant at de som satt lenger og ikke oppfyller minimumskravet til mosjon, led av depresjon i mye høyere grad enn kvinnene som satt mindre og beveget seg mer. De som satt mer enn syv timer i døgnet hadde 47 prosent større sannsynlighet for å lide av depresjon enn de som satt fire timer eller mindre.

I tillegg hadde kvinner som ikke trente i det hele tatt en 99 prosent høyere risiko for å utvikle depresjon enn de som oppfylte minimums treningskrav. Forskerne konkluderte med at fysisk aktivitet kan lindre symptomer av depresjon og sannsynligvis hindre fremtidige symptomer.