Hva er ketose?




Jeg har lenge vært en tilhenger av lavkarbo-/ høyfettkosthold og ser stadig vekk både personlig og i min jobb de mange helsefordelene med denne livsstilen. I løpet av det siste året har jeg også hatt en økende interesse for en ketogen diett og begynte med dette selv for litt over 6 måneder siden. Jeg bestemte meg for å prøve dette kosholdet grundig før jeg begynte å skrive om det her på bloggen, men kan i hvert fall fortelle at jeg har aldri hatt mer energi, mindre kroppsfett, mindre søtsug, bedre hormonbalanse og et klarere og mer fokusert hode enn det jeg har nå. Det kommer snart mer om hva et ketogen kosthold går ut på samt mine personlige erfaringer med dette, men først tenkte jeg å forklare litt om hva ketose er og forhåpentligvis drepe noen myter.

For å bedre forstå hva ketose handler om er det viktig å forstå hva som skjer fysiologisk i kroppen når vi spiser både mye karbohydrater og svært lite karbohydrater.

Kroppen din er i stand til å bruke to typer drivstoff: sukker eller fett. En vanlig karbohydratrik kost som er basert på kornprodukter, frukt, grønnsaker og minimalt med fett generelt ansees som "sunn". Men husk at ALLE karbohydrater - frukt, grønnsaker, korn, sukker og stivelse vil primært brytes ned til glukose i kroppen. Spiser du et kosthold basert på karbohydrater vil kroppen alltid bruke glukose som sin energikilde. Og siden glukose er en veldig kortvarig kilde til drivstoff vil kroppen kreve et stadig påfyll (= hyppige måltider). En kropp som er avhenging av glukose for energi får aldri tilgang til lagret fett og dermed ingen mulighet til å bruke fett som drivstoff. Du forblir i grunn en ”sukker-brenner” – noe som vil si at dine muskler kan ikke brenne lagret fett fordi kroppen din er hele tiden avhenging av å brenne glukose for energi. Den uheldige konsekvensen av dette er at mer fett blir lagret enn forbrent.

Hver gang du spiser et måltid som er rikt på karbohydrater vil ditt blodsukker stige raskt. Siden forhøyet blodsukker kan skade blodårer, ønsker kroppen å normalisere blodsukkeret og skiller ut insulin. Insulin er et hormon som frigjøres av bukspyttkjertelen når blodsukkeret stiger. Hovedoppgaven til insulin er å senke blodsukkeret (glukose) ved å lagre det som glykogen. Leveren er en perfekt lagringsdepot for glukose; problemet er at den kan kun lagre en svært begrenset mengde.

Muskelcellene i skjelettet kan også lagre glykogen men bare under optimale forhold. I likhet med leveren er kroppens muskelvev ikke et spesielt stort reservoar for glykogen. Skjelettmusklene må derfor ha et behov for påfyll; det vil si du må trene eller gjøre litt aktivitet for å skape et underskudd av glykogen i musklene. Aktivitet stimulerer muskelfibrene, som igjen bruker opp musklenes glykogenlagrene. Kroppens naturlig respons er da å øke insulinsensitivitet i muskelcellene for å etterfylle glykogen. Men dersom det fortsatt finnes mer glukose enn det kroppen klarer å lagre eller bruke blir dette omdannet til triglyserider (blodfett) og lagret som kroppsfett.

På en ketogen diett blir karbohydratinntak drastisk redusert, noe som resulterer i at kroppens sukkerlager (glykogen) tømmes, og kroppen blir tvunget til å bruke fett som drivstoff. Insulinnivået i blodet vil falle betydelig slik at kroppen får tilgang til lagret fett. Disse fettsyrene strømmer først til leveren hvor de metaboliseres i levercellenes mitokondrier (energifabrikkene) gjennom en prosess kalt beta-oksidasjon. Dette er ketose.

Litt høy nerd-faktor her kjenner jeg, men kort fortalt er ketose en tilstand der kroppen går over fra å forbrenne sukker (glukose) til å forbrenne fett som energi.

Når mengden med fettsyrer som blir metabolisert stiger, vil et molekyl som kalles acetyl-CoA også begynne å stige. Overskuddet av acetyl-CoA skysses inn i cellene gjennom en prosess som kalles ketogenese. Ketogenese resulterer i ketonlegemer som deretter sendes ut i blodet. Mens ketoner i blodet stiger vil både skjelett- og hjertemuskulaturen, og til slutt hjernen begynne å bruke disse som et alternativt drivstoff. Med andre ord vil ketose skru på de mekanismene som fører til at lagret fett frigjøres fra fettvevet og brukes som drivstoff for en hel rekke kroppsprosesser.

Ketoner er et fordelaktig og helt naturlig produkt av fettmetabolismen i kroppen, og er overhodet ikke farlig. I motsetning til det mange tror (inkludert medisinske fagfolk) er ketose (nutritional ketosis) IKKE det samme som ketoacidose, som er en farlig tilstand forbundet med en mangel på insulin i kroppen. Ketoacidose er en ekstrem ketotisk tilstand der nivået av ketonlegemer i blodet kan stige veldig høyt. Denne type metabolsk forstyrrelse skjer kun hos mennesker med diabetes 1 når det ikke finnes tilstrekkelig insulin for å bremse fettforbrenningen, og resulterer i at store mengder fettsyrer strømmer ut av fettcellene, bli konvertert til ketonlegemer i leveren og blir deretter ført ut i blodstrømmen. Disse høye nivåer av ketonlegemer gjør at blodets pH blir for surt og forårsaker de alvorlige helseproblemer forbundet med ketoacidose.

Men trenger ikke kroppen min karbohydrater?!!

Det er en meget vanlig misoppfatning at kroppen (spesielt hjernen) har behov for karbohydrater. Når du begrenser ditt inntak av karbohydrater vil kroppen din gå over til å bruke ketonlegemer i stedet for å bruke glukose. Ketoner er faktisk en mye bedre kilde til drivstoff for kroppen enn glukose, selv for veldig aktive mennesker. Hjernen din trenger fortsatt en viss mengde glukose for å fungere, men dette trenger ikke å komme fra mat. Kroppen vil nemlig produsere denne mengden glukose selv via glukoneogenese.

Det finnes ingen kjente ”essensielle” karbohydrater - alle næringsstoffene som finnes i karbohydrat- og stivelsesrike matvarer kan vi få i mye større mengder fra andre typer naturlig mat. Gjennom evolusjon har menneskets kropp faktisk utviklet seg til å bruke oksideringen av fett for mesteparten av sin energibehov.


Svært lavkarbo eller ketogene dietter er overhodet ikke noe nytt, og har faktisk vært i bruk siden 1920-tallet som behandling for epilepsi. Dette kostholdet kan i mange tilfeller eliminere eller sterkt redusere behovet for medisinering. Fra 1960-tallet og utover har også en ketogen diett blitt brukt som en av de vanligste metodene for å behandle fedme. Nyere erfaringer over det siste tiårene har i tillegg gitt mye bevis for at ketogene dietter har flere terapeutiske potensialer for behandling av mange sykdomstilstander som for eksempel diabetes 2, polycystisk ovariesyndrom (PCOS), akne, nevrologiske sykdommer og kreft, samt reduksjon av risikofaktorer for respiratoriske og kardiovaskulære sykdommer. I følge den kjente amerikansk nevrologen David Perlmutter er en ketogen diett lovende for behandling av blant annet Alzheimer, epilepsi, Parkinson, autisme, depresjon, ADHD og migrene.